Kultursak om Trond S. Paulsen: Iskald krig (Ny Tid)

Haakon Lie kritisk til ny bok
Norge sendte i hemmelighet 50 tonn ammunisjon til Israel under Yom Kippur-krigen i 1973, ifølge ny bok. – Fri fantasi at jeg sto bak, sier Haakon Lie (103). Men norsk forsker gir støtte til de nye opplysningene.
Av Halvor Finess Tretvoll
[Ny bok] I forrige uke kom Aps tidligere partisekretær Haakon Lie med boka Slik jeg ser det nå, der han blant annet innrømmet at han burde vært mer kritisk til israelsk politikk. Nå kommer en ny bok som antyder at nettopp Lie var blant dem som sto bak en oppsiktsvekkende militærtransport til et Israel i krig:
Klokken litt over fire natt til mandag 8. oktober 1973 ble 50 tonn ammunisjon, om lag 2000 stridsvognsgranater av kaliber 105 millimeter, fjernet fra hærens våpenlager på Hauerseter. De ble i hemmelighet kjørt til den militære flyplassen på Gardermoen, der fire Herkules transportfly og en Transall-maskin ventet.
Våpnene skulle til Israel, som to dager tidligere, den 6. oktober, hadde blitt angrepet av Egypt og Syria i Yom Kippur-krigen. Dette kommer fram i Iskald krig. Norsk etterretningsagent bak Jernteppet, som Trond S. Paulsen gir ut på Aschehoug denne uka. Her heter det også at våpnene fra Norge ankom Israel seks dager før landet fikk tilsvarende hjelp av USA, og at det var motstand mot å hente ut våpen fra amerikanske lagre i flere europeiske land.
Paulsen påpeker at offisiell norsk politikk tilsa full stopp i våpeneksporten til land i krig. Generelt var det også stor tilbakeholdenhet når det gjelder salg av militært utstyr til partene i Midtøsten.
Hvem sto bak?
I oktober 1973 hadde regjeringen til Lars Korvald (Kr.F.) sine siste dager, men ifølge Paulsen var den ikke involvert i beslutningen om å levere våpen til Israel. Han skriver derfor: «De som organiserte leveransen, må ha opererte utenfor det regulære politiske og administrative systemet. De visste at regjeringen ikke kunne si ja til en slik støtte. Leveransen til Israel måtte derfor holdes strengt hemmelig, også i forhold til politisk og militær ledelse».
Den nye arbeiderpartiregjeringen, med Trygve Bratteli i spissen, tok ikke over før 16. oktober, mer enn en uke etter sjauingen på Hauerseter. Likevel antyder Paulsen at sentrale aktører i Arbeiderpartiet kan ha hatt en finger med i spillet. Særlig to kandidater peker seg ut, nemlig den mektige partisekretæren Haakon Lie, og den tidligere hjemmefrontskjempen Jens Christian Hauge.
I 1973 var Haakon Lie en svoren Israel-venn. I samtaler med forfatteren har den å 103 år gamle Lie sagt at han ikke kjenner til noen militær støtte under Yom Kippur-krigen. Han henviser til Jens Christian Hauge, som på sin side har hevdet at Haakon Lie «ville starte en kampanje for Israels sak. Det var ingen liten alliert for staten Israel».
Høyst sannsynlig
- Dette er helt nye opplysninger for meg, sier Hilde Henriksen Waage, som er historieprofessor ved Universtietet i Oslo.
Hun kan ikke bekrefte informasjonen i Iskald krig, men mener at en ammunisjonstransport høsten 1973 er svært sannsynlig. Hun er også enig med Paulsen i at Lie og Hauge må betraktes som de to mest sannsynlige bakmennene.
- Hvis de har gjort det, så føyer det seg inn i et mønster, og hvis de har gjort det, så er det ikke rart at det skjedde i 1973, sier Henriksen Waage.
Hun peker på en lang forhistorie med Israel-vennlig politikk, og et rulleblad i forhold til forsøk på hemmelige våpentransporter.
- Den offisielle norske politikken var at man ikke skulle levere våpen til stater i krig, men i både 1948, 1956 og 1967 forsøkte Lie å gjøre unntak for Israel. En gang ville han for eksempel selge 30 utrangerte fly til landet, forteller hun.
Det viser, ifølge Midtøsten-eksperten, at sterke krefter i Arbeiderpartiet var villige til å ta noen snarveier for å redde David mot en arabisk Goliat.
I både 1956 og i 1967 var støtten til Israel entydig og massiv på tvers av det politiske landskapet i Norge. Ifølge forskeren endret dette seg noe i 1973. Likevel var det nettopp da våpenleveransen fant sted, ifølge Paulsen.
- For første gang kjempet Israel en tofrontskrig. Til å begynne med var situasjonen også alvorlig for de israelske styrkene. De ble overrasket, og det på jødenes helligste dag, Yom Kippur. Det er nærmest hevet over tvil at Israel i en slik situasjon tigget om våpen fra sine støttespillere, og de politiske komplikasjonene som forsinket leveransene fra USA bidro trolig til at Norge ble spurt, forklarer Henriksen Waage.
Hun mener en hovedgrunn for hemmeligholdet må ha vært hensynet til å handle raskt.
- Det som undrer meg er hvordan man kan gjøre sånt «på egenhånd». Det må jo ha vært noen i systemet som har godkjent en slik aksjon, påpeker professoren.
Lie reagerer
Paulsen stiller i boka et retorisk spørsmål: «Hvem styrte saken og fant frem til dem som kunne organisere og gjennomføre arbeidet?» Og han svarer selv: «Haakon Lie… en stor venn av Israel, hadde i 1973 fortsatt stor innflytelse i det norske samfunnet.»
- Dette er fri fantasi, sier Haakon Lie til Ny Tid. Han benekter å ha vært borti noen våpentransport.
- I 1973 gjorde jeg ikke annet enn å organisere en pengeinnsamling. Så våpen? Nei det hadde jeg ingenting med å gjøre. Det samme gjaldt Finnlandskrigen, sier Lie, som dermed avviser Paulsens argument om at han også tidligere, i februar 1940, skal ha bidratt i en hemmelig våpentransport til et land i krig.
Flyene som Henriksen Waage nevner, forteller han imidlertid at han forsøkte å få av gårde. Men om de nådde fram, det vet han ikke. Det var Jens Christian Hauge som stod for den slags.
I boka skriver Paulsen at våpenleveransen kan ha funnet sted også uten Lie eller Hauges medvirkning, og peker på en utbredt sympati for Israel i det norske forsvaret på begynnelsen av 1970-tallet. «Uttlånet» av i alt 2000 stridsvognsgranater fra Hauerseter kan ha vært en del av et løpende militært samarbeid mellom Norge og USA, og det kan ha blitt ansett som lite hensiktsmessig på høyt militært hold å få det klarert tjenesteveien.
- Tror du det er sannsynlig at det overhodet kan ha skjedd noen transport av våpen fra Norske militære lagre til Israel i 1973, Haakon Lie?
- Nei. Vi satt ikke i regjering på det tidspunktet. Og jeg tviler på om Korvald ville sendt våpen.
Hauge manglet innflytelsen
Mandag den 13. oktober kommer Olav Njølstads biografi over Jens Christian Hauge. Han kan fortelle at den påståtte våpentransporten ikke vil bli omtalt.
Likevel ønsker Njølstad å kommentere den.
- Jeg fant ingen spor etter noen slik våpenforsendelse i Hauges etterlatte papirer, men det betyr jo ikke at den ikke kan ha funnet sted, sier han i en e-post til Ny Tid.
Biografen utelukker heller ikke at Hauge kan ha vært kjent med eller delaktig i operasjonen.
- Men personlig har jeg svært liten tro på at Hauge var involvert, sier han.
Det skyldes ikke at Hauge ville vært motstander av å forsyne Israel med våpen i en kritisk situasjon. Ifølge Njøstad så han Israel som et offer for et arabisk overraskelsesangrep.
- Hauge mente at landet utkjempet en desperat og legitim forsvarskrig mot en tallmessig overlegen fiende, og at vestlige land hadde både rett og plikt til å bistå, sier forfatteren.
Han ser likevel ikke at Hauge på 1970-tallet lenger hadde den operasjonelle innflytelse i Forsvaret som måtte til for å iverksette en slik operasjon bak regjeringens og forsvarsledelsens rygg.
- Det hadde vært mer typisk for Hauge å troppe opp på forsvarsministerens kontor, slå knyttneven i bordet og fortelle ham at Norge ikke måtte svikte Israel hvis det kom anmodning om våpenhjelp. Hvis Paulsen skulle ha rett i at forsendelsen fant sted, vil jeg snarere gjette på at initiativet kom fra USA og at det hele ble ordnet på diskret vis gjennom norsk-amerikanske militære kanaler, sier han.
Flere avsløringer
I Iskald krig avslører Paulsen også at det foregikk hemmelige norske etterretningsoperasjoner i landene bak jernteppe senere enn det som så langt har vært kjent. I Lund-rapporten skapes det, ifølge forfatteren, et inntrykk av at det ikke ble sendt agenter inn i Sovjetunionen med norsk hjelp etter 1954. I boka, som formidler historien til etterretningsveteranen Hoel (et dekknavn), fortelles det imidlertid om flere slike turer.
I 1972 snek Hoel seg inn til et militært område ved Alakurtti, på jakt etter informasjon om kapasiteten til feltflyplassene russerne bygde opp på Kolahalvøya. I 1974 jaktet Hoel på en sovjetisk superubåt ved Szczecin i Polen, og i 1976 reiste han til Meissen i DDR for å undersøke om de sovjetiske stridsvognene hadde blitt modernisert.■

Trond S. Paulsen
Iskald krig
Norsk etterretningsagent bak Jernteppet
Aschehoug (2008)
277 sider