onsdag 31. mai 2006

Anmeldt: Ottar Brox: Hva skjer i Nord-Norge? & Morten Andreas Strøksnes: Hva skjer i Nord-Norge? (Ny Tid)

I samme sjark

Strøksnes utfordrer fiskerbondens forsvarer, men er også overraskende enig med ham.

[Distriktspolitikk] 40 år etter at Ottar Brox skrev Hva skjer i Nord-Norge?, en bok som i dag gjerne forbindes med romantisering av sjarken og fiskerbonden, har Morten Andreas Strøksnes gjort et nytt forsøk på å beskrive landsdelen politisk. Resultatet er en kraftig korreksjon til gamle Brox, men også en oppreisning på flere områder.
I Strøksnes’ nye bok, også den med tittelen Hva skjer i Nord-Norge?, reiser vi fra Hovden ytterst i Vesterålen til gruvebyene på Kola – med bil og essayistiske grep. Man kan trygt si at virkeligheten som beskrives er en annen etter førti år med politiske og økonomiske vinterstormer. Men de to forfatterne fremstår likevel som Nord-Norge-debattens Snipp og Snapp.
Brox og Strøx er for eksempel på linje når det gjelder forsvar for kystfisket, fordi fabrikktrålerne herper naturen, dagens kvotesystem innebærer en privatisering av havet som allmenning og fersk villfisk både smaker bedre og gir flere penger i kassa enn fryste fileter.
Strøx er også enig med Brox i at den distriktsutviklingen som så langt har rammet Nord-Norge ikke fungerer. At regionen er mer velstående i dag enn for 40 år siden er på tross av – og ikke på grunn av – politiske initiativ fra hovedstaden, skriver han. Strøx vil dessuten bevare en rest av den fiskerbondekulturen Brox feiret, «som den feite impregneringen i veden på gamle trantønner».

Naivt og ekstremt
Ifølge Strøx er Brox’ bok noe så sjeldent som en norsk sosiologisk klassiker, men den hadde noen alvorlige blindsoner, som fraværet av forholdene mellom samer og nordmenn, fraværet av den kalde krigen og mangelen på en kjønnsdimensjon.
Strøx kan heller ikke skjule at mye av den opprinnelige slagkraften i jubilantens blanding av polemikk, ideologi og akademisk form er borte. Den nye boken er altså ingen apologi for Brox’ tradisjonsbaserte selvbergingssosialisme. Busserullen og visesangen, slagord som «det skal bo folk i husan» og «Det e her æ hør tel», har noe konservativt, om ikke reaksjonært, ved seg, heter det. Ja, «deler av Brox’ budskap fremstår i dag naivt og til dels ekstremt,» skriver Strøx. Før han straks legger til at det er «en god regel å huske at dagens språk vil være like eksotisk om 40 år som deler av Brox’ 40 år gamle bok er nå».

Ingen klassiker
Klassikerbegrepet fordrer imidlertid en viss bestandighet. Og det finner vi lite av hos Brox, sammenlignet med Sverre Lysgaards Arbeiderkollektivet foreksempel. 1966-versjonen av Hva skjer i Nord-Norge? fikk likevel en virkningshistorie som er få bøker – sannsynligvis heller ikke årets Nord-Norge-bok – forunt.
2006-versjonen er god, både som en nødvendig oppdatering av «klassikeren» og i seg selv. Men den har ikke truffet en nerve i tiden, slik forløperen gjorde da den la grunnlaget for en populistisk, nostalgisk og autentisitetssøkende radikalisme som man – dessverre – fortsatt ser spor av i norsk politikk. Vi kunne trenge en bok som utfordrer denne tradisjonen. Støx’ bok er bare delvis den boken.

Falske symboler
Ifølge Strøx har språket som Nord-Norge beskrives med alltid vært kjennetegnet av ord som «utfordringer» og «muligheter», men sjelden «virkelighet». Han vender stadig tilbake til kultur- og identitetsspørsmål, til de «psykologiske atlas som strukturerer verden for oss». Her går han Brox en høy gang. Nordlandskunstneren Karl Erik Harr – i likhet med andre bærere av Det nordnorske – er for eksempel rammet av hamsunsyken: «Ønsket om å bevare nordnorsk kulturliv og identitet ved å legge den i formaldehyd.» Harrs favorittmotiv er en rorbu i solnedgang.
Ifølge Strøx finnes det en orientalismetradisjon i Nord-Norge. Nordlendingene har inderliggjort stereotypiene i et hat/kjærlighetsforhold. Bokens problematisering av denne nordnorske schizofrenien er betimelig. Et eventuelt OL i Tromsø vil for eksempel erstatte Lillehammers døler i bunad med sjarkfiskere i sydvest som deler ut tørrfisk. Et oppkonstruert bilde, selvfølgelig, som «ville bygge på falske symboler og korrumperte verdier».
Distriktspolitikken og de kulturelle forestillingene som driver den likner faktisk på utviklingspolitikken. Det påpeker både Strøx og Brox. At utenriksminister Jonas Gahr Støre nå gjerne snakker om «Nordområdene», heller enn «Nord-Norge», tyder på at noe skjer. Et sikkerhetspolitisk språk er i ferd med å erstatte det utviklingspolitiske. Dette er bare en av mange interessante observasjoner i årets Hva skjer i Nord-Norge?.

Fra meieri til EU
Mens Brox blander polemikk og akademiske vendinger, mikser Strøx episodiske scener med politiske og kulturelle refleksjoner. Det er vellykket. Den knallharde ideologien er erstattet med essayets åpenhet. Dette gjenspeiler seg også i synet på hva som skal til for å løse landsdelens problemer. Brox ønsket seg kollektivbruklingnende enheter og ville nærmest alltid kopiere de gamle melkesentralenes funksjonsmåte, til husfliden og småindustrien for eksempel. Da kan «gode og pedagogiske ’riktige’ treleker bli billigere enn plast og ’mekanisk’ skitt fra Hongkong, Japan og Vest-Tyskland,» som han skrev.
Avstanden til Strøx er størst på dette nivået. Argumentet om at EU-medlemskap kan styrke regionene på nasjonalstatens bekostning, får nok håret til å reise seg hos Nord-Norge-debattens grand old man. Kunnskapsøkonomien forutsetter byer, fortsetter Strøx. Og forfatterens hjemby Kirkenes peker seg ut. Med utgangspunkt i Barentssamarbeidet og en ny jernbanelinje til Russland, kan stedet «preges av innovasjon, sammensmeltninger, attraktive hybrider, samarbeid, kosmopolitisme, kunnskap, kunst og kultur».
Nord-Norge-debattens Snipp hadde altså et ideologisert prosjekt med kort holdbarhet. Snapp er befriende søkende i forhold, men mangler nok snute for virkningshistorien. Eventyret om Nord-Norge er imidlertid ikke ute. Det vil fortsette – med gassfeltet Snøhvit i en sentral rolle.

Anmeldt av Halvor Finess Tretvoll

ANMELDT

Problematisk klassiker, verdig arvtaker

Ottar Brox
Hva skjer i Nord-Norge?
Pax 1966
205 sider

Morten Andreas Strøksnes
Hva skjer i Nord-Norge?
Kagge 2006
272 sider