Anmeldt: Bruce Bawer: While Europe Slept (Ny Tid)

Islamismen og den hvite ridder

Europeerne har sviktet frihetens sak, mener Bruce Bawer. Selv svikter han bare rederligheten.

[Islamisme] I ly av de europeiske elitenes misforståtte toleranse, passivitet og hang til prat, brer kvinne- og demokratifiendtlige holdninger, antisemittisme, homofobi og totalitær religion seg i Europas storbyer. Islamismen truer den vestlige sivilisasjonen, og Europas opinionsledere lar den gå under. Det er kortversjonen av dystopien i While Europe Slept.
Doubleday, et underbruk av det verdenskjente forlaget Random House, ga ut boken da bråket rundt Muhammed-tegningene var på sitt mest intense. Timingen kunne knapt vært bedre. Noe særlig annet positivt kan man imidlertid neppe si om Bruce Bawers harang mot både islam og multikulturalismen.
Forfatteren sammenstiller likt og ulikt. Til slutt blir det vanskelig å se forskjell på en innvandrergutt med dun på overleppa som banker opp en klassekamerat i Skandinavia og en terrorist med helskjegg som sprenger smekkfulle t-banevogner i lufta i London og Madrid. Europeernes naive tro på dialog henger sammen med 68-ernes politiske hegemoni, mener forfatteren. I det hele tatt er Europa sørgelig venstrevridd. Velferdsstaten er en del av problemet og mediene støtter opp om den selvutslettende multikulturalismen. At Norges eneste universitetsprofessor i journalistikk, Sigurd Allern, har vært med i AKP-ml, anføres som bevis på den totale venstredominansen. At AKP var skeptisk til innvandring, spiller ingen rolle. Alt går opp i en høyere enhet. Europa bedriver apeacement, ikke fredsarbeid. Klokken er fem på tolv. Situasjonen sammenlignes med Weimar-republikken. Det hele er svart eller hvitt – aldri grått.
Denne kritikken har forfatteren selvsagt forutsett. Den er et utslag av den europeiske fetisjeringen av Det komplekse, et aspekt ved maktstrategiene som brukes når eliten skal forsterke sitt klamme grep om tanker og følelser. Smekk, sa det, og så var døren lukket. Motargumentene preller av. De beviser jo bare hvor dypt den vesteuropeiske intellektuelles dårskap stikker. For Bawer ser sakene annerledes ut. ”It’s as simple as that,” skriver han. Islamistene stoppes ikke av enda en ny seminarrekke om bindestreksidentiteter. De skjønner bare makt.
Bruce Bawer er bosatt i Norge, og norske eksempler preger boken: ”Alt du trenger å vite om de europeiske myndighetenes svakhet, i møte med selv de mest ekstreme provokasjoner, omfattes av historien om Mullah Krekar,” skriver han. Thomas Hylland Eriksen er ”Mr. Establishment Norway himself”, og altså en av dem som i størst grad svikter friheten.
Bawer er en alliert av Hege Storhaug og Human Rights Service (HRS). Storhaug er takket i forordet, og får tilslutningen til nærmest hva det skal være. ”Henteekteskap” er bare et eksempel. De bidrar ikke bare til å øke innvandrerbefolkningen, men sikrer også at de unge, særlig jentene som får ektemenn fra den pakistanske landsbygda, ikke vestliggjøres. ”Det er derfor import av ektefeller er så vesentlig,” skriver Bawer, som om hvert ekteskap var en del av en større plan om å islamisere Europa.
HRS og Hege Storhaug har funnet sin ideolog, og det er en som slutter seg til den kontroversielle islamkjenneren Berhard Lewis’ påstand om at Europa vil være muslimsk innen utgangen av århundret. Bet Ye’or, som lanserte begrepet ”Eurabia”, for å spissformulere tanken om at Europa er i ferd med å bli spist opp av islam, er en annen av Bawers helter. Samuel Huntington og tesen om sivilisasjonssammenstøt nevnes ikke. Det må helst fortolkes som en ren forglemmelse.
Salman Rushdie, Irshad Manji og ti andre intellektuelle skrev under på et opprop til støtte for opplysningstradisjonen, ytringsfriheten og sekularismen forrige uke. Etter nazismen og kommunismen er islamismen den nye totalitære trusselen, hevdet de. Man skal ikke uten videre avvise denne analysen. Bawer har det samme utgangspunktet, men han går lenger. Så alt for mye lenger.
Der Rushdie & co understreker at konflikten setter demokrater opp mot teokrater i både øst og vest, finner Bawer få, om noen, moderate muslimer overhodet. Og dersom de finnes, holdes de som gisler av radikale imamer. For Bawer skjærer den interessante konfliktlinjen gjennom Vest-Europa. På den ene siden står slappe 68-ere som dominerer politikk, journalistikk og akademia. På den andre siden noen få modig helter, kalt ”the liberal resistance”. Danmarks statsminister Anders Fogh Rasmussen, nederlandske Ayaan Hirsi Ali (som faktisk har skrevet under på det nevnte oppropet) og Hege Storhaug, er blant dem.
Bawer har tidligere skrevet en av de virkelig viktige bøkene om homofili i USA. Han har gått i strupen på den religiøse høyresiden. Hvorfor er det likevel slik at Bawer, på samme måte som en del andre radikalere, nå mener at broene må brennes? Det er et lite mysterium.
Sting skrev en gang en låt om en europeer i New York. Den burde sendes med som bilag til While Europe Slept. Her er riktignok det hele speilvendt – det er snakk om en newyorkers møte med Europa – men sangen setter saken i relieff.
Boken inneholder nemlig også beretningen om Bawers egne eksilerfaringer. Bawer opplever frykt og hat mot det amerikanske i Norge og resten av Europa. At slikt eksisterer har han nok rett i. Det interessante er imidlertid hvordan disse opplevelsene driver Bawer i konservativ retning. Den amerikanske patriotismen er en dyd, konkluderer han.
Bawer reflekterer aldri over hva den selvpålagte eksiltilværelsen kan lære ham om muslimenes situasjon i Europa. Også de føler seg fryktet og hatet. Også de drives i konservativ retning. Også de synes europeiske verdier er fremmede.
Parallellene er intet mindre enn slående, uten at det gjør Bawer i stand til å forstå deres frustrasjon. For verden er så såre enkel. Man har ingen dialog med terrorister. Og ikke med den radikale imamen. Og ikke med innvandrergutten som har dun på overleppa. Man konfronterer dem, man fremmedgjør dem, heller – moderate muslimer som fundamentalister, unge som gamle.
Så går man hjem og tror at problemet er løst, men det er det ikke. Snarere tvert imot.

Anmeldt av Halvor Finess Tretvoll